Sollie hører på P 13 – Del 2: Stjernepose

Forrige uke startet vi opp en ny serie her på Krønikeren. Vi setter lupen på NRK P-13, og skal høre gjennom en rekke av programmene denne kanalen har å tilby. Jeg koste meg stort med morgenradioen, Tidenes Morgen, og nå er det klart for å høre nøyere på et av mange renspikka musikkprogrammer. Denne uka handler det om Stjernepose.

Det er faktisk i likhet med Radioresepsjonen et program jeg hadde hørt før P-13 ble en realitet. Men i motsetning til Radioresepsjonen som jeg hadde hørt i mange år, var Stjernepose et program som jeg kun hadde hørt noen få ganger før de ble å høre i sitt rette element, altså P-13. Stjernepose var vel, så vidt jeg vet, det programmet som skulle fungere som en teaser for kanalen, før den startet opp. Og det ble vel med noen få sendinger på P-3. Jeg husker jeg hørte de fleste av sendingene den gang, og gledet meg enda litt mer til at P-13 kom i gang, for dette lovet godt.

Siden har Stjernepose gjennom nesten et år vært programmet jeg hører på de dagene jeg har hjemmekontor og spiser sen frokost. Programledere Toto Mjelde og Tarjei Strøm har hele tiden vært den faste besetningen i Stjernepose. Toto Mjelde har som seg hør og bør sin bakgrunn fra P-3 i programmer som Sexy, Kaliber og Musikkmisjonen og har også et annet program på P-13 som heter Pyro. Tarjei Strøm er vel mer kjent som musiker enn radiomann, og har sin bakgrunn i band som Ralph Myerz and the Jack Herren Band og ikke minst Datarock. Han var også medprogramleder sammen med Mjelde i Sexy, så disse gutta har jobbet sammen en god stund. Stjernepose går hver dag fra mandag til fredag. En to-timers sending som sendes fra Bergen mellom klokka 09 og 11. Programmet jeg skal ta for meg er en sending fra denne uken, mandag 16. februar 2015.

Etter kjenningen starter de opp med Biffy Clyro, et finfint skotsk orkester, og det er en sånn åpning som jeg ofte føler er typisk for Stjernepose. Et ikke alt for kjent band som spiller en låt fra et ikke helt ferskt album. Min erfaring er at man kan oppdage mye nytt og fint i dette programmet, noe som helt sikkert også er intensjonen. Tarjei Strøm slår fast at det er Toto Mjlede som er kapteinen på Stjernepose-skuta, og han selv er mer å regne som dekksgutt.

Hver dag har de noen faste poster og på mandager handler det blant annet om «Feil i Låt», en post de har kjørt helt fra første program. Andre ting som er viktig på mandager er å avsløre hva som er Ukas Album. Og Ukas album er slett ikke et ferskt album, men en plate valgt av en tilfeldig lytter. Her kan det bli mye rart. En gang hadde de for eksempel 10cc «Deceptive bends», en plate som vel knappest har blitt spilt på NRK siden den kom ut i 1977, muligens med unntak av slageren «The things we do for love». Av en eller annen grunn husker jeg at Ivar Dyrhaug spilte fra skiva i Pop-Spesial, så gammel er altså jeg. Nok om det, denne uka har de tenkt å presentere et album med norske Phone Joan, et helt nytt bekjentskap for meg. Andre faste poster på mandager er «Biblioteket», «Ukas Instumental», «Dagens Dobbel» og «Skjedde virkelig dette?». Jeg kommer selvfølgelig tilbake til disse postene.

Musikkutvalget i Stjernepose er programmets store styrke. Som programtittelen kan indikere, er dette et programmet der det meste kan dukke opp. Men selv om de vender helt tilbake til 50-tallet noen få ganger, er det meste av musikken preget av gutta selv er tidlig i 40-åra (OK, Strøm er strengt tatt fortsatt i 30-åra). Det er et bredt utvalg av sjangere, og ingen stilarter som er svært dominerende. Det gjør at det ofte kan komme ganske overaskende musikkvalg, og det er etter min mening noe av styrken til Stjernepose. Gutta fungerer veldig fint sammen i studio, de er lett å høre at de har gjort noen sendinger sammen.

Posten «Feil i låt» er allerede nevnt. I denne sendingen tar de for seg en virkelig klassiker. «Money for Nothing» med Dire Straits. Her strømmer det på masse faktaopplysninger om låta, før de spiller selve feilen i låta. Dette er ofte fascinerende radio, selv om feilen her er ganske minimal. De er gode på research i Stjernepose, og «Feil i låta» er en av mine favorittposter, definitivt. Hør selv på kuttet her:

Jeg må ha hørt denne låta minst hundre ganger men har aldri hørt den feilen Tarjei Strøm har oppdaget. Bra jobba!

Etter Dire Straits får vi ny norsk elektronika med Schnodig. Et band jeg øyeblikkelig sjekker ut. Fine saker. Så henter de fram Tracey Bonham og «Mother Mother» og sier samtidig litt om hvordan de setter sammen programmet. Jeg får masse fine bilder fra gamle dager når Bonham spiller denne 90-talls klassikeren, og Stjernepose viser seg frem fra sin beste side. Ukas Album er neste post, og denne uka har en tilfeldig lytter valgt et relativt nytt album fra norske Phone Joan. En ny låt skal bli spilt hver dag gjennom uka, og jeg regner med at Phone Joan ikke har noe imot å bli plukket ut. Toto Mjelde har fått en del info og fun facts om bandet.

Phone Joan blir etterfulgt av Elton John og Razorlight, og så er det klart for en ny fast spalte «Biblioteket». Denne uka spiller de Creams «Tales of Brave Ulysses». Gutta går inn i stoffet, forteller om gamle bøker og myter, og ikke minst hvordan Cream endte opp med å spille inn denne låta.

Etter litt Duffy sparker man i gang Dagens Dobbel, der poenget er at det skal være en eller annen riktig fiffig rød tråd mellom første og andre låt. Her skal det innrømmes at undertegnende falt litt ut da han fikk en telefon. Men jeg kjenner godt til posten fra mange tidligere sendinger, og gutta pleier å briljere med originale vrier.

Jeg er tilbake fra telefonen i det Stjernepose har kastet seg på breakdance-bølgen fra midten av 80-tallet. Å høre The Rocksteady Crew var nesten en litt rar opplevelse. Har mange minner til både låt og tidsperiode. Litt lite electric boogaloo i NRKs arkiver, slår gutta fast. Programmet sparker videre med Skambankt, og så er det klart for helt ny norsk musikk med The Megaphonic Thrift. Deres nye skive kommer på fredag og Stjernepose skal spille en ny låt fra albumet, hver dag frem til release, bare, som Mjelde slår fast, fordi vi kan. Stjernepose er flinke til å promotere norsk musikk, det skal de ha.

Spalten «Skjedde virkelig dette?», i følge Tarjei Strøm, hans favorittspalte, er også en av mine personlige favoritter. Her er det nesten alltid noe morsom. Og i dag drar de i gang med Rednex og «Cottoneye Joe». Kanskje en av verdens mest plagsomme sanger. Allikevel er det merkelig gøy å høre den igjen. Etter Rednex spiller de litt overaskende Raga Rockers med «Noen å hate». Det er også en låt jeg ikke har hørt på noen år, men har ganske andre assosiasjoner til enn Rednex. At de spillers etter hverandre må være gjort med fullt overlegg.

Så kommer vi til det som kanskje er dagens høydepunkt for mange. Premiere på Seigmens første nye studioinnspilling på 18 år, og tiden har i mellomtiden rukket å blitt russ, som Mjelde lakonisk slår fast. En relativt stor begivenhet, dette, men låta har vært ute et par dager på Spotify, så det er nok mange som allerede har fått den med seg. Klassisk Seigmen for øvrig, kanskje nesten for klassisk. Tarjei Strøm slår fast at låta fortjener terningkast fem. Litt rausere enn meg, der altså.

Instrumentalspalten er nok en fast spalte der de denne gangen har valgt seg Pixies fra 1990. Og «Cecilia Ann» er et fullblods surfrocker det var stas å høre igjen.

Stjernepose er som sagt et musikkprogram med stor spennvidde. I løpet av to timer har de spilt alt fra Tammy Wynette og Elton John, en snartur innom Rednex, Seigmen og Raga Rockers, til Cream, Tracey Bonham og Pixies. Det er jaggu litt av et vingespenn.

Helt til slutt avslutter de sendingen med Green Day og «American Idiot», en låt jeg på et tidspunkt var så lei av at den frambragte kvalmefornemmelser. Men det er noen år siden. Nå er den nesten litt gøy igjen. Og det oppsummerer vel også på mange måter Stjernepose. Gutta er flinke til å plukke låter, er rett og slett ganske morsomme seg imellom, god kjemi og alt det der, og Stjernepose er et av P-13s beste musikkprogram nettopp fordi de er både upretensiøse og svært flinke til å variere. La oss håpe de fortsetter sånn.

Hør hele sendingen her