Riller (#21) – Rage in Eden / I remember (Death in the Afternoon)

I begynnelsen av 1980-tallet var Ultravox et favorittband. Jeg hørte singelutgivelsen «Vienna» for første gang på Svensk P-3 i det legendariske programmet Eldorado, og begynte straks å spare alle lommepenger sånn at jeg fikk kjøpt hele albumet. Og det albumet, som for øvrig også het Vienna, gjorde stort inntrykk på en 15-åring. Jeg lyttet og lyttet, leste om dadaismen, om Berlins betydning på post-modernismen (ikke Wien, merkelig nok), hørte på Kraftwerk og Roxy Music som vokalisten Midge Ure og gitaristen Billy Currie sa var inspirasjonskilder til musikken de lagde. Jeg digget alt ved den skiva. Teksten på «New Europeans», energien i «Sleepwalk», melankolien i «Passing Strangers» og synthlyden i den sterkt Kraftwerk-inspirerte «Mr. X», ikke minst.

Så, når neste album kom i 1981, Rage in Eden, var jeg en innbarka Ultravox-fan som tilogmed hadde skaffet meg alle skivene de gjorde før Vienna og Midge Ure. Men John Foxx-perioden må jeg komme tilbake til senere. Jeg har vendt tilbake til Ultravox mange ganger gjennom årene. Synes de fortsatt høres staslige ut, og spesielt Vienna og 1981-utgivelsen Rage in Eden har blitt spilt gjennom snart 40 år. Derfor er det utrolig gøy og overaskende å oppdage nye hemmeligheter i musikken. Jeg hørte på tittellåta «Rage in Eden», som er på min spilleliste for tiden, og begynte å fundere på hva de egentlig sang i refrenget. Har nynnet med mange ganger uten at jeg egentlig har forstått et eneste ord. Så jeg bestemte meg for å søke opp sangteksten og fikk meg en virkelig overraskelse. Det er en god forklaring på at jeg aldri har forstått hva de sier i refrenget, for det blir spilt baklengs. Og spiller man det andre veien igjen, viser det seg at de har samplet refrenget i den neste låta på albumet «I Remember (Death in the Afternoon)».

Ok, jeg hører noen nå rope høyt om nerding. Og ja, dette er nerding i aller høyeste grad, men jeg liker det. Har alltid likt at band og artister, ja forfattere og malere for den saks skyld, referer til seg selv gjennom samplinger av andre låter. David Bowie, Beatles, Fleetwood Mac og ikke minst Roxy Music gjorde det mange ganger.

Så sjekk ut lydfilene som er lagt ut her. Har du et forhold til Ultravox er det selvfølgelig ekstra gøy, og har du det ikke, er det nå du burde begynne å bli kjent med dette knakende gode orkestret som var et av synthbølgens beste band på tidlig 80-tall. Noe annet som er litt morsomt er at jeg alltid har trodd at de sang noe omtrent som dette «Ohh, look at Eden, he said, ohh, valleys below». Det høres da slik ut, men det er altså «I remember, death in the afternoon» de synger!

Hør først på hvordan refrenget på «Rage in Eden» høres ut på plata:

Så spinner vi plata baklengs og da hører man tydelig refrenget på «I remember (Death in the afternoon)»:

Sånn for å gjøre det komplett, her er refrenget til «I remember (Death in the Afternoon)» slik det høres ut på albumet:

Og helt til slutt, baklengs så blir det altså refrenget på «Rage in Eden»:

Litt morsomt, ikke sant? Regner med at gutta i abndet må ha kost seg litt med denne kuriositeten. Alltid stas med musikalske inside jokes. Jeg som har hørt på disse platene med jevne mellomrom siden tidlig 80-tall blir iallefall litt begeistret over å oppdage slike hemmeligheter.