Alinge er rett og slett en blogg, der jeg, Pål Hilmar Sollie, er eneveldig redaktør. Et sted på nettet hvor meg og mine interesser tar all plass. Alinge er dypdykk i tid og rom for å finne glemte skatter, røverhistorier, og historier om mitt lille univers. Ekte historier fra en broket hverdag i sosialdemokratiet, og tullehistorier fra en mann på sammenbruddets rand. Alt fra mitt skakke perspektiv.
Hvem jeg er, spør du kanskje? Jeg er en mann i 50-årene, selvutnevnt konge av Furulia. Jeg er fra Risør, men bor i Oslo. Jeg skriver fortellinger, romaner, epistler og anmeldelser, lager mat, vasker huset på fredager og arkiverer stadig vekk både mitt og noen ganger deler av andres liv. Hører mest på radio, er glad i det meste på NRK P2 og P13. Er svært skeptisk til religioner, men stoler nesten blindt på musikk, litteratur og kunst. Jeg tror definitivt på Wall of Voodoo, Cramps, Kjell Alinge, The Triffids, Kent, Mary Gauthier, Larry Lloyd, John Prine og Kris Kristofferson. Kan ikke sette sammen ting som har mer en tre skruer, vet ikke hvordan man kjører bil, liker ikke kaffe, te og varme drikker. Spiser ikke fisk, elsker asiatisk mat. Og av og til lager jeg et radioprogram som heter Alinge, et program for evigheten.
Hvorfor heter så bloggen ALINGE? Her er definisjonen, og således en forklaring på mitt valg av navn på denne bloggen.
Fordi det er sånn, bare… og fordi Kjell Alinge er GUD.
(Redaktøren og hele redaksjonen samlet i Alinge på en Good Hairday)
Alle Elsker Alinge 