I dag skulle det ha vært finale i MGP i Rotterdam i Nederland, men for første gang siden det startet opp i 1956 er det altså avlyst. Det måtte en pandemi til for å stoppe spetakkelet. Alinge har i anledning fraværet sett nærmere på en del relativt sære, rare og hysterisk morsomme øyeblikk gjennom de siste 58 år. De første 18 årene var det relativt stivt og alvorlig, men når Abba tok MGP inn i en ny tidsalder i 1974, med sine glitrende kostymer, skyhøye platåsko og stjerneformede gitarer, forsvant en del av det tunge og alvorlige. Utover 80 og 90-tallet var det flere løsslupne artister som med all tydelighet viste at de hadde lagt fra seg nervene hjemme, og slo seg løs i både humoristiske og ironiske sangnummer. Men det var først i begynnelsen av 2000-tallet at det tok helt av. De siste ti årene har det nesten vært i overkant mange gærninger.
Etter å ha sett gjennom en hel haug av disse bidragene, forstod jeg etterhvert at det ikke ville bli enkelt å plukke ut en vinner. Men etter nøye vurderinger har jeg nå falt ned på et bidrag fra 2007. Sirkus MGP ble det året arrangert i Finlands hovedstad Helsinki, og en sølvglinsende, lubben mann, som egentlig så mer ut som Dame Edna i en slags alienkostyme, tok pusten fra de aller fleste. Aldri hadde man sett en mer frenetisk opptreden. Og låta, for en fremføring, var bygd rundt en dans, det Verka Serduchka skulle lære Europa var dansen LASHA TUMBAI. Verka ropte ut en hel haug med ord på tysk, engelsk, ukrainsk, russisk og for sikkerhets skyld, mongolsk.
Og at russerne mente dette var et politisk utspill fra Ukraina, og at Lasha Tumbai fort hørtes ut som Russia Goodbye når man fremførte sangen fra scenen, blåste Serduchka vekk som tull og tøys. På forhånd var ikke dette bidraget levnet særlig mulighet. De aller fleste bidrag der man satser mer på humor enn på melodi har endt langt ned på lista (kanskje med unntak av nettopp Finlands vinner året før). Og i 2007 holdt det nesten på å skje en liten skandale. Ukraina endte på en andre plass, og ledet faktisk lenge hele finalen. Til slutt ble de slått med 11 poeng av Serbia, og Eurovisons bakmenn kunne nok puste rolig ut der russerne stod stive i blikket og hadde hendene pent innenfor dressjakkene. En ting er sikkert. Det er umulig for meg å være i dårlig humør når dette nummeret spiller i gang. En udødlig antidepressiva rett og slett.
Så altså, her er etter min mening det feteste bidraget i MGP noensinne. Det skal ikke bli lett å overgå et slikt nummer.
Alle Elsker Alinge 