I 60-tallets Norge hadde barn og unge (og en del voksne) store helter som slett ikke var flinke og tøffe cowboys, privatdetektiver eller sangstjerner for den saks skyld. Noen av de største heltene kunne ikke snakke, noen av dem var kraftig behåret og noen holdt seg kun i vannet. Og alle bodde på et naturreservat og var venner med parkvokteren og hans barn. Med andre ord, 60-åra var tiåret for de store dyreheltene.
I Norge ble Flipper introdusert på skjermen lørdag den 28 mai 1966. Flipper var en svært intelligent delfin som hjalp parkvokteren Porter Ricks og hans to sønner Sandy og Bud som hadde ansvaret for Coral Key Park. Han var ofte med å fakke kriminelle, spesielt de som drev med luguber handel med dyr. Et og et halvt år senere, lørdag den 11 november 1967 startet serien Daktari (Swahili for Dyrlege) opp. Dette var også en serie fra et reservat, denne gangen Wameru Study Centre i Øst-Afrika. Her ble man kjent med Dr. Tracy og hans datter Paula, og ikke minst hennes kjæledyr, den skjevøyde løven Clarence og den livlig sjimpansen Judy. Når vi legger på de utallige filmene om hunden Lassie, Tarzans gode ape-venn Cheetah og Disneys tegende dyrehelter som Aristokattene og Jungelboken, så snakker vi snart en hel dyrehage av barndomshelter.
Men altså, min aller første helt her i livet var ikke delfinen Flipper eller en skjevøyd løve. Mine første TV –minner stammer fra en serie, spilt inn i Australia, også i et naturreservat, og ligner i handling mye på nevnte Flipper. Men delfinen er byttet ut med en svært klok og intelligent kenguru ved navn Skippy.
Skippy ble min store helt når jeg var tre-fire år. Jeg fikk lov til å sitte oppe helt til klokken syv på lørdagskveldene, og husker hvordan det kilte i magen når kjenningsmelodien startet opp, og Skippy smattet i vei på kenguruspråket.
Jeg husker det rare helikopteret som landet under kjenningsmelodien, og at alt så spennende og annerledes ut. Min far forklarte at Skippy kom fra et land som lå på andre siden av kloden, og at der var det sommer når vi hadde snø og vinter. Alt med Skippy var helt spesielt.
At serien fortoner seg rimelig kjedelig med mye tullete dialoger og uten mye action, når jeg så en episode igjen i voksen alder, se det hadde ikke noe å si når jeg var fire år. Sånt telte ikke. Jeg satt oppe med de voksne, fikk se på TV, spise is og potetgull og Skippy var mer eller mindre grunnen til alt dette.
Og sånne barndomsminner kan sitte godt i. det er bare å sette på kjenningsmelodien, og vips, så er det meste på plass. Da dukker Skippy og bestevennen Sonny opp, og i bakgrunnen står faren til Sonny, den tøffe head ranger’en Matt Hammond, og selvfølgelig storebroren til Sonny, Mark Hammond. Og min største helt etter Skippy, den tøffe helikopterpiloten Jerry King. Mange, mest større gutter, hadde også stor sans for Clancy Merrick, den pene musikkstudenten som bor hos familien Hammond og som Jerry var forelsket i. Men sånt fikk ikke jeg med meg i 1968.
Handlingen innbefattet ofte noen slemme kjeltringer som prøvde å stjele med seg sjeldne dyrearter ut av Waratah Nasjonal Park. Men Skippy ordnet alltid opp. Mest spennende var det når noen kidnappet Skippy selv, og Sonny ordnet opp, eller omvendt, at Sonny ble kidnappet og Skippy reddet ham. Skippy kunne også kommunisere ved å smatte. Og Sonny forstod alt det Skippy sa.
Første episode ble vist på norsk TV den 24. august 1968, og gikk i nesten to år på NRK, frem til 20. Juli 1970. Da hadde NRK vist alle de 91 episodene som ble laget i serien. Jeg hadde for min del en liten kengurusamling, og ikke minst hadde jeg fått en liten modell av Range Roveren i serien som det stod Skippy på sidene av dørene på. Jeg var fullstendig Skippy-frelst og prøvde hver sommer å overbevise mine foreldre at vi burde reise til Autralia i sommerferien. Men vi dro bare til Vestlandet slik vi alltid pleide, og selv om geiter er helt kule dyr, kunne de ikke matche en snakkende kenguru.
Heldigvis fikk jeg ikke vite noe om de hvordan serien ble spilt inn før jeg for et par år siden fikk ødelagt noe av de fine minnene om Skippy, gjennom BBC-dokumentaren Skippy – Australia’s First Superstar. Her fikk man vite at det ble brukt hele ni forskjellige kenguruer i serien, at dyrene noen ganger ble puttet i store sekker, når de ikke ble filmet, og at forholdene for dyrene var generelt veldig dårlige. Skippys opphavsmann John McCallum, var ikke bare hyggelig å ha med å gjøre. Han forlangte blant annet at alle de kvinnelige ansatte på settet alle skulle gå i miniskjørt. Og dette slo godt an hos folka bak kamera.
Garry Pankhurst som spilte Skippy sin bestevenn, unge Sonny, forteller om rovdrift av ham og de andre skuespillerne, og at de så lite til det meste av pengene som denne serien etter hvert spilte inn. For Skippy ble altså en voldsom suksess for McCallum. Den ble solgt til 128 land, og på det meste satt over 300 millioner tittere å fulgte med på Skippys eventyr i Australia.
Vel, nok om kjipe folk rundt min gamle helt, Skippy. Skippy ble også et svært populært navn på kjæledyr, og det var mange hunder, katter, fugler og ikke minst marsvin og hamstere som bar dette navnet utover på 70-tallet. Kan også huske at det var et gatekjøkken som het Skippy. I 1977 prøvde en snacksprodusent å utfordre Maarud og Polly med en rekke Skippy-produkter som Skippy Saltstenger, Peanøtter og Bakon Kurls, men det ble ingen stor slager.
En liten del av serien (seks episoder) ble sendt i reprise på NRK sommeren 1973 da jeg var på sommerferie hos mine besteforeldre som ikke hadde TV, men i 1975, fem år etter at min helt ble borte fra skjermen viste NRK den eneste spillefilmen om Skippy, men midt i påsken selvfølgelig. Jeg husker jeg satt på hytta på fjellet 1. påskedag klokka 16.30 og nesten gråt fordi Skippy var tilbake på skjermen, men jeg var mange mil fra nærmeste TV-apparat. Skippy ble vist i reprise flere ganger på andre kanaler senere. Først i 1986/87 på Sky Channel og så gjennom flere runder på TV3 fra 1988 – 1993. Dette gikk meg hus forbi, og først i 2009 så jeg serien om Skippy igjen, etter å ha kjøpt serien på DVD.
Min aller første helt var altså en smattende kenguru fra Australia. Etter hvert ble Skippy byttet ut med Slade, Kevin Keegan og Nottingham Forest, men i 1968 var han min aller beste venn hver eneste lørdag, og jeg er fortsatt mer enn gjennomsnittlig glad i kenguruer, så det så!
Alle Elsker Alinge 